– Jeg håper dette kan bli en berikelse for kirkelandskapet i Drammen, og at kirkerommet kan bli et sted for de som ikke har en kirke å gå til, sier Karoline Faber, sokneprest i Strømsø.
Kirken fra 1667 er Drammen bys eldste. Nå skal den utvikles som en åpen diakoni- og kulturkirke for hele byen, blant annet som et flerbruksrom for kunst og kultur. Selv om kirken tas ut av den vanlige gudstjenesteordningen, vil det fremdeles være gudstjenester med nattverd på onsdager og mulighet for å gjennomføre dåp, vielser og begravelser.
Besøkstallene i Strømsø kirke har sunket over flere år. Allerede i 2018 begynte de å tenke nytt om hva kirken kunne være, og startet Åpen kirke med mulighet for samtale og lystenning på enkelte ukedager. Dette var i samarbeid med Kirkens Bymisjon.
Nå håper soknepresten at den nye satsingen gjør at flere vil få glede av kirken.
– Strømsø kirke er et kulturminne med mye byhistorie, men den har samtidig blitt litt glemt. Nå vil vi løfte fram dette fantastiske kirkerommet for byen, sier hun.
[ Preses til norske politikarar: – Ikkje utvid abortgrensa ]
Vil fordele sokn
Menighetsrådet har foreslått at Strømsø kirkes geografiske område, Strømsø sokn, skal løses opp og fordeles blant nabosoknene.
– Har dette soknet vært overflødig?
– Dette er et av de eldste soknene i Drammen, så det er vanskelig å si at det har vært overflødig. Men det har skjedd en historisk utvikling, og flere sokn har blitt en del av byen. Personlig skulle jeg ønske at soknebetegnelsen ikke forsvant, men vi tror det er riktig å dele inn soknet slik som det har blitt foreslått, sier Faber.
Kirkeverge Svein Askekjær forteller at omtrent 3300 personer tilhører soknet som er foreslått nedlagt. Saken er ute på høring, og i slutten av april vil de berørte soknene holde menighetsmøter. Deretter sender de sin innstilling til bispedømmerådet i Tunsberg som fatter et endelig vedtak.
– Har blitt positivt mottatt
Askekjær forteller at kirken allerede har et samarbeid med Kirkens Bymisjon, men de vil også samarbeide med kultursektoren i Drammen kommune.
– Hvordan har responsen vært på prosjektet så langt?
– Som kirkeverge har jeg inntrykk av at dette har blitt positivt mottatt i kommunen og i alle miljøer. Det er et ønske om å gjøre Strømsø til en annerledes kirke for folk flest, sier Askekjær.
– Hva blir de neste stegene fram mot realisering av prosjektet?
– Vi har fått på plass et godt bykirkeråd som vil jobbe kreativt og fylle kirken med nye aktiviteter. Pandemien gjør at starten på dette blir noe begrenset, men når det åpner opp håper vi dette blir et sted med masse kreativitet og aktivitet hvor folk blir sett og hørt, sier Askekjær.
En form for gjestfrihet
Selv om det fremdeles vil gjennomføres kirkelige handlinger i Strømsø, vil ansvaret for trosopplæring og konfirmantarbeid bli overført til andre sokn.
– Hvorfor skal kirken prioritere å være en kulturarena?
– Jeg har tenkt på det som en form for gjestfrihet, hvor ulike aktører blir invitert inn for å ta rommet i bruk. Når kunstnere og dyktige folk med peiling på rom og klang kommer inn, så vil det fordype våre erfaringer med kirkerommet. At kirken skal være en kulturarena, er en del av Den norske kirkes visjon. Selv om vanlige menigheter også kan være det, vil vi stå friere til dette, sier Karoline Faber.
Hun vil fremdeles fungere som prest i den nye bykirken med et særlig ansvar for de kirkelige handlingene.
[ Geir Hellemo: I reformarbeidet blir de ansatte i kirken umyndiggjort og oversett. ]
