– Vi kjenner til tilfeller med pågående prester i den situasjonen, dessverre.
Det sa Human Etisk Forbunds (HEF) politiske sjef, Lars Petter Helgestad, til NRKs Dagsnytt 18 i forrige uke. Debatten handlet om hvorvidt prester i Den norske kirke (DNK) burde fortsette å levere dødsbudskap, et samfunnsoppdrag de utfører på vegne av politiet.
Bakgrunnen for debatten på Dagsnytt 18 var Vårt Lands nyhetssak om at to av tre prester som går med dødsbud ikke har fått sikkerhetsopplæring. Men da Helgelands motdebattant, KrFs nestleder Ingelin Noresjø, sa at Kirkerådet har forsikret om at prestene skal få opplæring, beveget debatten seg vekk fra sikkerhetsaspektet og over til noe annet: prestenes oppførsel.
[ Mens politiet går med dødsbudskap to og to, går prestene alene ]
– Pågående prester
– Er dere redd for at prestene skal begynne å misjonere, spurte Dagsnytt 18-programleder Lilla Sølhusvik.
– Vi kjenner til flere tilfeller med pågående prester i den situasjonen dessverre, men det er selvfølgelig ikke hoveddelen av prestene, svarte Helgestad.
Vårt Land har intervjuet Helgestad om uttalelsen.
– Hva legger du i «pågående»?
– At pårørende opplever presten først og fremst som en religiøs representant. De kan si ting som ikke klinger så godt for oss som ikke er kristne.
– Som hva?
– De kan si ting som «nå er han på et bedre sted», at dødsfallet er «Guds vilje», eller foreslå at man skal be sammen. De tar for at gitt at alle er komfortable med prestenes religiøsitet i stedet for å sette pårørende og avdøde i fokus, svarer Helgestad.
[ Vårt Land: Det kan være vel så vanskelig for noen at politiet er den som formidler et dødsbudskap ]
– Argumenter heller prinsipielt, HEF
Sokneprest i Hamar, Per Erik Stave Engdal, sier han aldri har hørt om at en prest har vært pågående i forbindelse med et dødsbudskap.
– Presteverden i Norge er ikke kjempestor, så man kjenner prestene og vet hva som er normal tenkning rundt dette oppdraget, forklarer han.
– Hvis dette er en skjult kritikk om at man bruker en sårbar situasjon som misjonsmark, så tror jeg det er et skudd langt over mål, sier soknepresten.
I debatten på Dagsnytt 18 erkjente Helgestad at HEF ønsker å avvikle ordningen der prester leverer dødsbudskap, og han argumenterte blant annet med at prester ikke har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Engdal mener HEF bør avstå fra å bruke sikkerhet som et argumentet, noe han kaller et vikarierende argument, og heller argumentere prinsipielt for at de vil bli kvitt presteordningen fordi de ønsker et livssynsåpent samfunn.
Biskop: – Overrasket om man finner caser
Biskop i Hamar, Solveig Fiske, deler Engdals erfaringer.
– Både på utdanningsinstitusjonene, i innføringsprogrammet og på seminarer, erfarer jeg at prester har en helt annen faglig inngang enn det å misbruke situasjonen til bruk av religiøst språk, sier biskopen.
Fiske sier at Hamar bispedømme ikke har fått klager på hvordan prestene leverer dødsbudskap, og legger til at prester som går med dødsbudskap har nok av andre ting å tenke på.
– Jeg vil bli veldig overrasket over å høre konkrete caser der det HEF sier er praksisen. Når prester går med dødsbudskap er man opptatt av å raskt finne ut om man er kommet til rett sted, deretter formidle budskapet, og så formidle alt man vet om hendelsen. Man vil også se om en kan få med seg en som kan være med og å danne kontaktpunkt med politi og sykehus.
[ Solveig Fiske går av som biskop i 2022 ]
Under fem tilfeller
I NRK-debatten sa Helgestad at HEF kjente til flere tilfeller med «pågående prester». Når Vårt Land spør hvor mange tilfeller det er snakk om svarer Helgestad «under fem».
– Er dette medlemmer av HEF?
– Jeg vet ikke om de nødvendigvis er det. Men dette er tilbakemeldinger jeg har fått i forbindelse med debatten de siste dagene.
Vårt Land har forespurt om Helgestad kan undersøke om casene han kjenner til vil fortelle om sine opplevelser til Vårt Land. Det ønsker de ikke, ifølge Helgestad.
Preses med spørrerunde
Preses Olav Fykse Tveit har, i likhet med Helgestad, brukt debatten til å forhøre seg rundt blant prester om erfaringer knyttet til samfunnsoppdraget som Den norske kirke har tatt på seg. De sier at det er gjennomgående veldig få kritiske tilbakemeldinger.
– Vi får tvert imot mange positive tilbakemeldinger fra mennesker som synes det er fint at det kommer personer som sitter og snakker med de i den første kritiske fasen. Det kommer også fra mennesker som sier de ikke vil ha begravelsen i kirka, men som synes det er fint at presten kom og formidlet dødsbudskapet på en god måte, sier preses.
Han påpeker at HEF antyder at de ikke har fått tilbakemeldinger fra så mange.
– Det kan sikkert være enkelte som har gjort noe som ikke har vært klokt, men jevnt over tror jeg de er kloke for de har mye erfaringer med å snakke med mennesker i sorg. Både de som er medlem av DNK og de som ikke er det, sier han.
Politiet roser prestene
På Innlandet politidistrikt har de aldri har fått tilbakemeldinger om at prester er pågående i formidling av dødsbudskap. Det er beskjeden fra politisjefen i Lillehammer, Terje Krogstad. Han anerkjenner imidlertid premisset som Helgestad fremlegger:
– Vi er kjent med at ikke alle deler av befolkningen har et nært eller tett forhold til de ulike religionene, og at enkelte nok like gjerne ser at politiet selv står for varslingen, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Krogstad er likevel godt fornøyd med dagens ordning.
– Samarbeidet med prestene om denne delen av samfunnsoppdraget fungerer bra og vi oppfatter dem som en god ressurs i slike oppdrag.
