Så sette han fram for dei ei anna likning og sa: «Himmelriket kan liknast med ein mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Men medan folket sov, kom fienden hans og sådde ugras i kveiten og gjekk sin veg. Då kornet voks opp og skaut aks, kom ugraset òg til syne. Slavane gjekk til jordeigaren og sa: ‘Herre, sådde du ikkje godt korn i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?’ ‘Det har ein fiende gjort’, svara han. ‘Vil du vi skal gå og riva det opp?’ spurde dei. ‘Nei’, svara han, ‘for når de riv opp ugraset, kunne de samstundes koma til å riva opp kveiten. Lat dei begge veksa side om side til hausten. Og når tida for innhaustinga kjem, vil eg seia til dei som haustar inn: Sank først saman ugraset og bunt det i hop til å brennast. Men kveiten skal de samla i låven min.’»
Matt 13,24–30
Tekstblikk: Kveite eller ugras?
Hans Johan Sagrusten, teolog, prest, bibelomsetjar og forfattar
Tenk om Jesus berre hadde gjeve læra si i dogmatiske læresetningar. Då ville forkynninga hans kanskje ikkje ha gjort slik inntrykk på oss. Men no er det han sa, bevart i forteljingar som vi kan sjå for oss. Dette forteljande stoffet gjer læra hans lettare å hugse.
Likninga om ugraset i kveiten er ei av fleire likningar i kapittel 13 i Evangeliet etter Matteus. Her står sju likningar som dannar ei heil tale. Den første er likninga om såkornet som vart sådd i fire slag jord, den andre er likninga om ugraset i kveiten. Begge er spesielle, fordi dei blir tyda seinare i kapittelet.
Eit viktig val som bibellesaren må gjera, er korleis kveiten og ugraset skal tolkast. I andre likningar om korn står såkornet for Guds ord, men denne likninga ser ut til å få ei litt anna tyding. Her blir det sagt at «det gode kornet er dei som er born av riket, ugraset er borna til den vonde» (vers 38).
Dersom ein les dette isolert, ser det ut til at Gud og den vonde har sådd gode og vonde menneske inn i verda, og at desse er dømde til å leva side om side. Men dette blir ei fatalistisk tolking, der dei vonde er vonde og dei gode er gode – utan at nokon av dei har sjanse til å endre seg.
Dersom ein derimot tolkar teksta i ljos av dei andre likningane om såkorn, får vi ei tyding som er meir i tråd med resten av forkynninga til Jesus: Det som blir sådd, er framleis orda frå Gud. Men også den vonde har sådd sine impulsar inn i verda. Resultatet er difor menneske som anten tek imot det gode såkornet eller det vonde – dei blir skildra som «born av riket» og «borna til den vonde». Slik unngår ein ei tolking der menneske ikkje har sjanse til å vende om eller endre retning på livet.
Denne sundagen feirar mange kyrkjer Bibeldagen og markerer at Guds ord blir spreidd ut i verda gjennom Bibelen. På ein slik dag er det spesielt viktig å formidle at vi menneske kan ta imot eller avvise Ordet. Ingen er bestemde til det eine eller det andre; alle kan vera anten ugras eller kveite.
Prekenblikk: Av frykt kan ikke noe sunt og levende vokse
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Fienden sår ikke tusenfryd eller løvetann som unger kan blåse på. Fienden sår ikke vinranker som kan bli til fyldig vin man kan skåle i sommernatta med. Fienden sår ikke hestehov og ikke markjordbær. Men fienden, som jeg ikke tror er et eget vesen med ansikt, farge eller stemme, kan så noe som ligner det gode.
For i ei tid hvor det i det store er som hele verdensorden står på spill, og hvor det i det små er nedskjæringner og uforutsigbarhet overalt, kan det være så fristende å la frykt bli det vi gjødsler våre åkre eller styrer våre kirker med. Og av frykt kan ikke noe sunt og levende vokse.
Men hvis Guds kirke i verden skal være Guds kirke, og ikke bare enda en grå filial av dødens orden, tror jeg mer og mer at det krever av oss at vi gir litt slipp.
At vi på den ene siden våger å la tusen blomster blomstre, og ikke selv tro at vi er de som alltid har oversikt over hva som fører til det gode og ikke. Og på den andre siden rett og slett må senke skuldrene, og ha større tillit til at Guds kirke også er i Guds hender.
Vi skal ikke være kirkas portvoktere, vi skal være dens tusenfryd, løvetann, hestehov, markjordbær og hvetekorn. Og ennå har ikke våren kommet en gang. Høsten tar Gud seg av.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---