Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.
Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Luk 9,28–36
Tekstblikk: Forvandling og forundring
Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Da Peter, Johannes og Jakob ble med Jesus opp i fjellet for å be, møtte de noe ugjenkjennelig: Jesus fikk et annet ansikt og forandret utseende, og han pratet med ukjente menn fra deres egen frelseshistorie. De prater om «utgangen» på livet til Jesus. Dette er ikke bare en underlig måte å snakke om død på. Her ligger det mange lag med mening og minner. En av Bibelens viktigste forestillinger om frigjøring er Israelsfolkets utgang (exodus) fra slaveriet i Egypt.
Disiplene faller i søvn. De blir vitner til en forvandling som må ha gjort sterkt inntrykk. De ønsker kanskje å se mer, forstå, oppleve herligheten, være utvalgt, og komme nær det hellige. Kanskje kjente de at sløret over deres hjerter ble tatt bort, som Paulus skriver om i dagens lesetekst (2. Kor 2). Kanskje ble deres hjerter også forvandlet.
Peter møter det hellige på fjellet med å snakke i vei uten å vite hva han sier. Han forsøker å fange øyeblikket og menneskeliggjøre Guds herlighet ved å foreslå å bygge noen hytter eller telt. Men Jesus var ikke som de gamle profetene eller andre som trengte et hus på fjellet. Stemmen fra skyen, som også lød ved Jesus dåp (Luk 3,22), vitner om at Jesus er annerledes, han er den utvalgte: Hør ham!
Peter blir reddet av en sky, som overskygger disiplene. I evangeliet er det er ikke bare de seks mennene på fjellet som blir overskygget, det ble også Maria. Det var slik hun ble gravid (Luk 1,35). Også hun møtte det hellige og hørte en guddommelig røst. For henne var det mer hverdagslig. Underet skjedde i hjemmet, i kroppen hennes, i stallen.
Peter blir forvirret og redd, men snakker likevel. Etter å ha blitt overskygget tiet han og disiplene. De fortalte det ikke til noen. Maria var kanskje også forvirret og redd. Hun opplevde en annen type forvandling: I hennes kropp ble Gud menneske. Hun tok vare på alt og grunnet på det i sitt hjerte (Luk 2,19).
Prekenblikk: Lommene fulle av lys
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Jeg vet ikke om det er noe som blir forklart på Kristi forklarelsesdag, men det er noe som blir åpnet, noe som revner. I den lille stunden, oppe på fjellet, der alt nede i hverdagsdalen er lite og smått, der lufta er tynn, der skinner Guds virkelighet igjennom.
Jesus sine klær blir blendende hvite, som det er en type lys våre jordøyne ikke er klare for å ta inn. Det er ikke rart Peter, Johannes og Jakob ikke helt vet hvordan de skal oppføre seg, når det er som klokketiden selv opphører, og gamle tiders løfter blir oppfylt foran øynene deres i dette kosmisk konsentrerte øyeblikket.
Og det er nesten av nåde at de faller i søvn, og at skyen kommer, for denne type opplevelser kan man kanskje bare møte i dypere lag av bevisstheten, og de kan i alle fall ikke rammes inn eller settes tak over.
Men så er det som Jesus sier: «Kjære venner, frykt ikke, det er bare meg.» Og verden blir vanlig igjen, disiplene kan åpne sine øyne og se det ansiktet de kjenner så godt.
Men da de går ned igjen fra øyeblikkets høydedrag, har jeg alltid sett for meg at disiplene selv har øynene og lommene fulle av lys, som de kan øse og sløse over alle de møter.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---