Lillesøndag

Husk din barmhjertighet, Herre!

ANDRE SØNDAG I FASTETIDA: Styrken i insisteringen speiler de mange gode grunnene Jerusalem har til å betvile Herrens husk og godhet.

---

Kom, alle tørste, kom til vannet!

Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!

Kom, kjøp korn uten penger,

vin og melk uten betaling!

Hvorfor bruke penger

på det som ikke er brød,

og arbeid på det som ikke metter?

Hør nå på meg,

så skal dere få spise det som godt er,

og fryde dere over fete retter.

Vend øret hit og kom til meg,

hør, så skal dere leve!

Jeg vil slutte en evig pakt med dere,

min godhet mot David står fast.

Se, til vitne for folkene satte jeg ham,

til fyrste og hersker over folkene.

Se, et folkeslag du ikke kjenner,

skal du kalle på,

et folkeslag som ikke kjenner deg,

skal løpe mot deg

for Herren din Guds skyld,

Israels Hellige, som gjør deg herlig.

Søk Herren mens han er å finne

Søk Herren mens han er å finne,

kall på ham når han er nær!

Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,

ugjerningsmannen fra sine tanker,

og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,

til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.


Jesaja 55,1–7

---

Tekstblikk: Husk din barmhjertighet, Herre!

Håkon Sunde Pedersen, førstemanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole

Håkon Sunde Pedersen

Andre søndag i fastetiden henter sitt navn – Reminiscere – fra bønnen i Salme 25,6: «Husk (latin: reminiscere) din barmhjertighet, Herre!». Teksten vår fra Jesaja 55 kan leses som et svar på dette bønneropet.

I første omgang kan det kanskje høres ut som et god-dag-mann-økseskaft-svar. Men et sentralt poeng i Jesaja 49–55 er at det er noe som står fast. Om «en kvinne glemmer sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar . . . skal ikke jeg [Herren] glemme deg [Jerusalem]» (Jesaja 49,15); «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet [hæsæd] aldri vike fra deg [Jerusalem]» (Jesaja 54,10), «Min godhet [hæsæd] mot David står fast» (Jesaja 55,3).

Styrken i insisteringen speiler de mange gode grunnene Jerusalem har til å betvile Herrens husk og godhet. Blant Herrens mange løfter som synes tapt, er løftet til kong David i Andre Samuelsbok 7,15–16: «Min godhet [hæsæd] vil jeg ikke ta fra ham [David] . . . Ditt hus og ditt kongedømme skal stå støtt til evig tid.» Jerusalem ligger i ruiner (Jesaja 49,19; 51,3; 52,9) og Davids kongetrone står tom. Jerusalem er blitt den «hjelpeløse og forblåste som ikke finner trøst» (Jesaja 54,11). Og i Salme 89,50 ropes det derfor: «Herre, hvor er din miskunn [hæsæd] som du viste oss før, den du sverget David i din trofasthet?»

Mot denne bakgrunn lyder Herrens innstendige invitasjon i vår tekst: «Kom / kom / kom / kom / Hør nå på meg / Vend øret hit og kom til meg / min godhet mot David står fast» (Jesaja 55,1–3).

Davids kongetrone står riktignok fortsatt tom. Men løftet til David nytolkes og rettes nå mot folket: «Jeg vil slutte en evig pakt med dere» (Jesaja 55,3). Herrens godhet mot David står fast som en godhet mot folket. Godheten demonstreres i den innstendige invitasjonen og vers 1–3 og som fortsetter i vers 6–7: «Søk Herren, kall på ham, vend om til Herren!» For Herren er en Gud som «er rik på tilgivelse» og som før eller siden og på en eller annen måte «vil vise barmhjertighet» (vers 7).

Prekenblikk: Jesus står på rettferdighetens side

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Åste Dokka har nylig gitt ut boken "Leve vanskeligere".

(Luk 13,22–30)

Noen ganger er verdenssituasjonen så påtrengende annerledes enn det vante at den umulig kan bli liggende igjen i våpenhuset. Sånn er det nå for tida. Og det som blir med inn i kirkerommet, det må settes ord på.

Like fullt trenger vi ikke male det ut. Det er ingen grunn til at presten dveler ved alt som skjer i vår verden akkurat nå, det klarer folk helt på egenhånd. Men det som er et poeng, er å vite og åpent anerkjenne hva slags kontekst man forkynner evangeliet inn i.

Så la oss si det fra prekestolen denne søndagen: Trump skaper frykt. Mange av oss er redde for at den verden vi kjente er i ferd med å rakne.

Hva sier Jesus til oss i den situasjonen? Hva er evangeliet på seinvinteren i Europa i 2025?

Evangelieteksten er hentet fra Lukas og er ikke direkte oppløftende. Om ikke annet, bekrefter den vår frykt, og heiser den opp på et metafysisk nivå, der den ikke bare handler om denne verden, men også inngangen til Guds rike. Mange skal ønske seg inn, men vil bli stående utenfor.

Jeg legger merke til at Jesus lar være å svare på spørsmålet om det er få som blir frelst. Han er ikke opptatt av eksklusivitet. Han er opptatt av noe annet, nemlig å gjøre rett. Du kan påberope deg kjennskap til Jesus så mye du bare vil, men det er han ikke så interessert i. Han er interessert i at folk gjør det som er rett. De er hans folk.

I mange andre situasjoner kunne en slik tale fra Jesus gjort meg motløs. I dagens situasjon er den håpefull. Jesus står på rettferdighetens side. Å smykke seg med navnet hans har ikke noen betydning alene. Til sist er det ikke de som står først som kommer først.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Lena Stordalen, Ingrid Brækken Melve og Åste Dokka.
Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Mer fra: Lillesøndag