Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Lukas 1,39–45
Tekstblikk: En glad Johannes
Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole
Vi er i Lukasevangeliet og leser om møtet mellom to kvinner, Elisabet og Maria. Noen dager tidligere har Maria hatt besøk av en engel, og fått vite at hun skal bli med barn, til tross for at hun ikke har vært sammen med noen mann. Hun har også fått vite at Elisabet er gravid, til tross for hennes høye alder og tidligere barnløshet. Rett etter vår fortelling finner vi Marias lovsang, Magnificat, som har fått et rikt etterliv, både innenfor og utenfor kirkens liturgier. Sammenlignet med de andre evangeliene vier Lukas påfallende mye plass til Maria.
Nå har Maria reist til sin slektning Elisabet. Lukas forteller at hun blir hos Elisabet i tre måneder, tilsynelatende uten Josef. Dermed hindres leserne i å mistenke at graviditeten kommer til på vanlig vis. Ifølge tradisjonen bor Elisabet og ektemannen Sakarja i Ein Karem, ikke langt fra Jerusalem, der Sakarja er prest. Bygda ligger heller ikke langt fra Betlehem. Hvis vi leser videre hos Lukas, får vi vite at Maria skal komme til å ta turen sørover enda en gang før barnet hennes blir født.
Da kvinnene møtes, blir Elisabet fylt med Den hellige ånd, og kaller Maria «min Herres mor». Dette er store ord. Det framstår som at Elisabet kjenner til det som Lukas nylig har latt leserne vite: at Maria skal bli mor til Guds sønn. Eller er det nettopp Ånden som lar henne forstå det? Hun omtaler også Maria som «hun som trodde». Dette står i kontrast til Elisabets egen mann, som hadde vanskelig for å tro at Gud ville gi dem en sønn (Luk 1,18–20).
Det er ikke bare Elisabet som anerkjenner Maria. Babyen i magen hennes reagerer også. Denne babyen er ikke hvem som helst – han skal bli kjent som døperen Johannes. Og det er langt mellom gleden som babyen viser med sparkene sine i vår fortelling, og det alvoret som den voksne Johannes skal møte oss med seinere.
Men like fullt lar Lukas denne babyen være den første som responderer på Guds utvelgelse av Maria. Og han gjør det med glede.
Prekenblikk: Frøene snakker til hverandre om våren
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Det er få erfaringer som kan sammenlignes med det å kjenne spark fra små føtter som ennå ikke har trådt på jorda. Jeg har hørt de første sprellene bli sammenlignet med sommerfuglvinger, med bobler, men jeg synes ingen av disse stemmer helt. Det eneste måten jeg får til å beskrive det, er at det er en erfaring av noe veldig levende og noe helt nytt samtidig.
Langt i fra alle har kjent slike spark, enten fordi de ikke har noen livmor, eller fordi de ikke kan eller ikke vil få barn, eller fordi livet ikke ble slik. Likevel synes jeg det er en vakker ting at denne spesifikke erfaringen hos evangelisten Lukas får være et gledestegn. For slik ønskes Frelseren, som nå bare er en begynnelse, velkommen. Det er som om to frø, ennå gjemt under den frosne jorda, snakker til hverandre om våren som skal komme.
Og dette sparkende, glade fosteret er døperen Johannes, en ellers humørløs og dyster karakter jeg ser for meg gikk med tunge skritt. Men han, og alle andre mennesker, har vært små sparkende føtter, som har holdt vår mor våken på natta. Vi har alle vært helt nye en gang.
Og selv om vår verden er herjet av krig og dødshunger, er det også overflod av liv og nye spark, nye øyne og nye håp og begynnelser.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---