Han viste meg øvstepresten Josva, som stod framfor Herrens engel, medan Satan stod på høgre sida hans og førte klagemål mot han. Herren sa til Satan: «Herren refsar deg, Satan! Herren, som har valt ut Jerusalem, refsar deg! Sanneleg, denne mannen er ei vedskie raka ut or elden.»
Josva var kledd i skitne klede der han stod framfor engelen. Engelen tok til ords og sa til dei som stod framfor han: «Ta av han dei skitne kleda!» Til Josva sa han: «Sjå, eg tek bort skulda di og kler deg i festklede.» Då sa eg: «Set ein rein turban på hovudet hans!» Dei sette den reine turbanen på hovudet hans og tok på han kleda medan Herrens engel stod der.
Sakarja 3,1–5
Tekstblikk: Ikkje berre skal skulda bli tatt bort
Ingunn Aadland, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
Sakarjaboka opnar med ei rekkje visjonar. Syna handlar gjennomgåande om at Herren vender tilbake til Jerusalem. By og tempel skal gjenreisast etter fangenskap i Babylon.
I denne visjonen let Herren Sakarja sjå inn i ein himmelsk domstol. Satan er klagar, men vi får ikkje høyre klagemålet. Scena kan likna på innleiinga til Jobs bok, der Satan får Herren til å teste Job. Men her er det altså ein øvsteprest som heiter Josva som er i søkjelyset, og Herren er ikkje lydhøyr overfor Satan.
Vi skjønar at Josva allereie er hardt prøvd. Han er som ei vedskie raka ut or elden. Slik er det gjerne med Guds utvalde. Og no er han iført skitne, truleg stinkande klede, framfor Herrens engel. Kleda er viktige detaljar i teksten fordi dei seier noko om identiteten til den som ber dei. Slik er klede å forstå som ein utvida del av kroppen. I følgje 2 Mosebok finst nøye instruksar om prestekleda (2 Mos 28). Den som er iført presteklede, kan utføre oppgåver på vegner av andre enn seg sjølv. Embetet sit i kleda. Når Josva først blir avkledd, og så ikledd festklede, er det altså verkekraftige handlingar. Kleda er meir enn symbol. Dei skaper folk.
Kva tyding har så dei skitne kleda i denne samanhengen? Kappa er tilsmurd av skit. I profetlitteraturen er skit gjerne ein metafor for synd. I ei syndsvedkjenning heiter det «vår rettferd er som ureint tøy» (Jes 64,5). Ja, etter dom heiter det og at Herren vaskar bort skiten av Sions døtrer (Jes 4,4). Når engelen her seier «Sjå, eg tek bort skulda di», så skjønar vi at avkledinga er eit ritual. Josva ber altså folkets synd på kroppen sin i form av ei skitten kappe. Og Herren, som har valt ut Jerusalem, tek bort skulda som øvstepresten ber på vegner av folket.
Like viktig er resten av påkledinga. Turbanen er ein del av festgarderoben (Jes 3,20), men endå viktigare i denne samanhengen er påsetjinga av turbanen i prestevigsla (2 Mos 29,6). Der domsord i Jesaja fortel om avkleding, om tap av turban og smykke, får vi her ein visjon om fornying og reinsing (Jes 4,4). Ikkje berre skal skulda bli tatt bort, men øvstepresten blir klargjort for tempelteneste.
Prekenblikk: Er det rart at en sånn gudemann må dø?
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Lukas 22,28–34
I dette lille utsnittet fra Jesu avskjedsord til disiplene i Lukas-evangeliet, finnes både fortid, nåtid og framtid på samme plan. Vi som leser vet, og Jesus vet, at Simon Peter skal svikte ham. Peter vet det ikke. Han kan ikke se det for seg.
Jesu perspektiv strekker seg uansett enda lenger enn til Peters svik. Det første han sier, før han nevner hanegalene, er nemlig at disiplene er «dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine». Jesus vet at dette ikke kommer til å stemme helt, for han viser helt tydelig at han har oversikten. Og det er ikke bare Peter som skal svike, også Judas sitter ved nattverdsbordet og har mottatt dets gaver, uforbeholdent, fra Jesu hender.
Er det rart at en sånn gudemann må dø? Han vet at han skal svikes og bedras, men han gir likevel. Han vet at den nåden han strekker ut ikke kommer til å ende i skjerping og bedre oppførsel. Nådig er han likevel. Jesus viser seg ikke akkurat som noen kynisk kost-nytte-analytiker. Riket skal overdras dem som vakler. Jesus kommer ikke til å kjempe mot volden som skal møte ham.
Uklokt i menneskers øyne, ja, men kanskje ikke for det guddommelige blikket: For hva er det Peter får beskjed om? Å styrke sine brødre. Når han har sveket, når det går opp for ham og han vender tilbake, da skal han komme med en helt ny bagasje: Han vet hva det er å være et menneske som ikke får det til. Og han vet han er tatt imot. Slik skapes en god sjelesørger og forkynner.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
