Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Joh 6, 24–36
Tekstblikk: Er troen en gjerning?
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole

I dagens prekentekst kan det se ut som troen på Jesus beskrives som menneskets gjerning.
Først oppfordrer Jesus tilhørerne til å «arbeide» for den mat som ikke forgår (6,27). «Hvilken gjerning er det da Gud vil vi skal gjøre?», spør de tilbake (6,28). Hvorpå Jesus svarer: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» (6,29).
Dette synes å stå i spenning til tanken om at mennesket er ute av stand til å tro på Jesus, og at troen derfor er en gave Gud gir mennesket, heller enn en gjerning Gud krever av oss.
Den greske teksten er imidlertid mer åpen enn den norske oversettelsen. Spørsmålet i 6,28 kunne mer bokstavelig blitt oversatt: «Hva skal vi gjøre (poiomen) for å virke (ergazometha) Guds handlinger (ta erga tou theou)?» Spørsmålet forutsetter at «Guds handlinger» er noe mennesker kan gjøre. Jesus svarer så i 6,29: «Dette er Guds verk (to ergon tou theou), at dere tror på ham som han har sendt».
De spør etter «Guds handlinger», i flertall. Jesus svarer med å fremheve «Guds verk», i entall. Genitivsuttrykket «Guds verk» kan forstås på to måter. Enten er det snakk om en form for handling som er rettet mot Gud, eller som er etter Guds vilje. Slik har NO24 forstått uttrykket («den gjerning Gud vil dere skal gjøre»). Et argument for en slik oversettelse er at Jesus i 6,27 oppfordrer tilhørerne til «å arbeide» for den mat som ikke forgår. Det synes å bety at dette er noe mennesker kan og bør gjøre. Men uttrykket «Guds verk» kan også forstås dithen at Gud er det handlende subjektet, at troen på Kristus er Guds eget verk (jf. 6,37 og 6,44).
Kanskje finnes det også en tredje mulighet? At Johannes tenker at troen på Kristus både er noe vi gjør i Gud og noe Gud gjør i oss (jf. 3,21). Paulus er, ulikt senere lesere av hans brev, tilsynelatende helt ubekymret for hvem som gjør hva, når han i Fil 2,12–13 først ber oss om å arbeide på vår egen frelse, før han så grunngir denne oppfordringen til handling ved å si at vi kan gjøre dette fordi «det er Gud som er virksom» i oss.
Eller som vi synger i Deg å få skode: «Lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!»
Prekenblikk: Alle som kommer uten å vite hvorfor
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Går det an å ha feil motiver for å søke Gud? I Jesu svar til de søkende, kan det virke sånn. Folk kommer til ham fordi han gjør dem mette, ikke fordi han har gjort tegn. Men hvis det var feil motiv, hadde Jesus neppe mettet dem. I en virkelighet der mange må ha levd med matusikkerhet, må brødunderet ha vært grunnleggende livsbekreftende, noe av dyp betydning.
Spørsmålet om motivasjon er likevel fortsatt aktuelt. For hvorfor søker folk til kirke i dag? Er det fordi et barn de kjenner skal døpes? Er det fordi de kjenner uro over verdenssituasjonen? Er det vane? Plikt? Jeg tror de færreste som sitter i benken har full kontroll på egne motiver. Og jeg håper få mennesker hindrer seg selv eller andre fra å oppsøke kirke, Bibel eller tro fordi de er mistenksomme mot motivasjonen for å gjøre det. I dag rapporteres det stadig om økning i kirkesøkning, og vi vet ikke så mye om hvorfor det skjer. Poenget må vel snarere være at det skjer.
Jesus retter blikket mot motivene, men han beveger seg også videre derfra. Ved å gi folk helt vanlig mat, viser Jesus sin tilknytning til den som gir verden livspust. Det brødet han har gitt er tegn på et annet brød, på Guds brød, som er Jesus selv. Uavhengig av hvorfor folk kom, fikk de det Jesus dypest sett ville gi dem.
Den johanneiske sirkelen av brød og liv, skaper og frelser, involverer også alle disse menneskene, som har kommet uten at de helt vet hvorfor, og som blir innlemmet i Guds store handling med menneskeheten.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---