Lillesøndag

Under metter mange mager

TREDJE SØNDAG I PÅSKETIDA: Kanskje er kristen etterfølgelse også å øse og sløse litt, av og til.

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.

Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde fått [mat].

Markus 6,30–44

Tekstblikk: Et symbolsk under metter mange mannlige mager

Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente og prest i Oslo domkirke

Ellen Aasland Reinertsen

Jesus og disiplene blir forstyrra av en enorm folkemengde når de vil være alene og hvile etter et viktig oppdrag. Jesus viser ikke menneskene bort, for han får inderlig medfølelse med flokken, som han synes er som sauer uten gjeter. Og når de blir sultne etter at han har undervist dem lenge, gjør han som en god gjeter: Han gir dem mat. Og det med et under: Fem brød og to fisk blir nok mat til 5000 menn.

Dette underet er fylt av symbolikk og peker bakover mot tidligere matundre Gud, den ultimate hyrde og giver av all føde, har gjort gjennom helter i de hebraiske skriftene. Det kan få oss til å tenke på Moses, som også syntes synd på en gjeterløs flokk mennesker, og derfor utpeker Josva, på gresk Iẽsous, til lede flokken etter ham (4 Mos 27,17–21). Gjennom Moses gir Gud folket vaktler og manna fra himmelen, hvor det blir mye til overs (2 Mos 16,16). Jesu under har også likheter med fortellingen om profeten Elia og enken i Sarepta, der det skjer et matunder med oljekruset og brødbollen (1 Kong 17,7–16/2 Kong 4,1–7) og med historien om Elisja som mettet hundre menn med tjue brød. Disse fortellingene er med og tolker Jesu matunder.

Men matunderet peker også framover. I fortellinga om nattverden i Markusevangeliet (Mark 14,22–25), kan vi kjenne igjen mange av ordene fra matunderfortellinga: Jesus tok, han takket, brøt og gav. Og slik spiller matunderet med hver gang det hellige måltidet feires, både for de første som hørte denne fortellingen og for oss i dag.

Underet peker også enda lengre fram, mot den eskatologiske banketten med mengder av mat i Guds rike, som beskrives i Jes 25. Nattverden i Markus 14,25 viser også til denne, når Jesus sier: «Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»

Og under det symbolske underet, som peker både framover og bakover, ble mange mannlige mager mette.

Prekenblikk: Jesus var også en festens mann

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

.

Det blir ikke akkurat nok brød og fisk til at alle kan spise seg sånn passe mette. Det blir unødvendig mye denne kvelden. Alle de fem tusen og alle de andre tusen som ikke blir telt med, kan spise seg stappmette. Likevel blir det mer til overs, kanskje mer enn man kan ta vare på. Noe av det som er igjen blir kanskje dårlig og må kastes.

Jeg tror virkelig ikke Gud har noe imot at folk lever miljøvennlig og nøysomt, tvert imot. Men fortellinga om dette overdådige underet, er også en påminnelse om noe annet enn askesen og enkelheten som kristne idealer. Jesus var ikke en nøktern middelklassenordmann som kun stiller med traktekaffe og te, men ber folk ta med matpakke og egen vin. Jesus var også ekstravagansens og overdådighetens mann, en festens mann.

Hos denne hyrden er det mer enn nok godhet til alle, en himmelsk raushet. Og kanskje er kristen etterfølgelse også å øse og sløse litt, av og til: Dekke et fint bord, sette fram det vi har, og hvis vi kan: Kanskje kjøpe de olivenene eller det brødet som smaker best, ikke bare det sunneste og billigste. Å sløse med det vi skulle hatt av lys og glede i oss selv, snakke, synge og le i kvelden, uten tanke på morgendagen.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Lena Stordalen, Ingrid Brækken Melve og Åste Dokka.

---

Mer fra: Lillesøndag