Lillesøndag

Et hus med mange rom

FJERDE SØNDAG I PÅSKETIDEN: Huset er et vakkert bilde på livet med Gud. Det er plass til den som vil.

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.

Johannes 14,1–11

Tekstblikk: Et hus med mange rom

Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole

Spaltister til Lille søndag i Vårt Land. Hilde Brekke Møller

Vi er i en samtale mellom Jesus og disiplene. De har spist, og Jesus har utpekt Judas som forræder. I søndagens tekstutsnitt kommer det fram at Jesus skal gjøre i stand et sted, og etter hvert ta med disiplene dit. Han sier at de vet veien (14,4). Jesus har også sagt at han skal gå et sted de ikke kan komme til (13,33), eller et sted de ikke ennå kan komme til (13,36). Han «går til Far» (14,12). Vi skal stoppe opp i v. 2, ved farshuset med mange rom.

Som vanlig i Johannesevangeliet oppstår det misforståelser mellom Jesus og tilhørerne. Og som vanlig stiller tilhørerne spørsmål til Jesus. Misforståelsene og spørsmålene driver Jesu tale framover. Vi som leser skjønner bedre enn disiplene at Jesus bruker billedspråk, men det er likevel ikke klart hva bildene betyr. Hva symboliserer disse rommene?

Det greske ordet for rom (monai), brukes bare to ganger i NT, begge i Joh. 14. Ordet angir et sted å oppholde seg, å være i, eller bo. Men er det et midlertidig oppholdssted, eller et mer langvarig bosted? Allerede i oldkirken og fortsatt i dag hevder noen teologer at ordet må forstås midlertidig, som en rasteplass eller hvilested. Andre tolker ordet i lys av et lignende verb (meno), som ofte brukes i Joh. Her er et permanent bosted i sikte.

Luther oversatte ordet med «Wohnungen», og slik er det fortsatt i tysk bibeloversettelse og i kirkemusikk. Ordet får meg til å tenke på «leilighet», men Luther så neppe for seg en høyblokk med mange leiligheter i. King James-oversettelsen fra 1611 brukte ordet «mansion», men på den tiden var ikke en mansion en imponerende bolig, slik ordet brukes i dag. Både den tyske og den engelske oversettelsen forsøker å uttrykke bosted, i motsetning til et foreløpig værested, uten å angi en spesiell type bolig.

Jakob Jervell oversatte i stedet «rom for alle». Denne bruken av «rom» gir verken assosiasjoner til vegger eller avlukker, men snarere til åpne kontorlandskap. Og selv om slike landskap sjelden framheves som et gode, er «rom til alle» et trøstens ord. Og det gir god mening i søndagens tekst.

Prekenblikk: Jesus har vist vei til huset

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Åste Dokka har nylig gitt ut boken "Leve vanskeligere".

Hvor er det Jesus er på vei? Vi som lever nå, vet svaret. Han er på vei til korset og graven. Og vi vet også at veien deretter går ned fra korset og ut av graven.

Denne lille passasjen etablerer Jesus som det første mennesket i en ny fortelling om menneskeheten, eventuelt i en fortelling om en fornyet menneskehet. Slik Adam og Eva var de første menneskene, og vi uvegerlig har fulgt dem, er Kristus den andre Adam. Det Jesus gjør, er å åpne en dør ingen før ham har åpnet, og fordi den er åpnet, kan alle komme inn.

Jesus går altså først, han åpner døra, og det huset han er på vei til, er Guds hus. Teksten plasserer det å bo hos Gud etter døden. Men å bo hos Gud er ikke bundet av tid. Når Jesus først har vist oss veien til huset, er det tilgjengelig her og nå.

Huset er et vakkert bilde på livet med Gud. Jeg ser for meg en husbygger som har satt alt inn på å snekre et godt hjem, som har skapt mange ulike rom til ulike mennesker, som legger til rette for fellesskap og for frihet til å bevege seg.

Det er plass til den som vil. Døra er åpen – også dersom man skulle bevege seg ut av huset i lang eller kort tid.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.

---

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Mer fra: Lillesøndag