Etter en dårlig tale liker gjerne predikanter å trøste seg med noen gamle ord fra Jesaja, om vannets kretsløp. «For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.»
Etter mangelfulle forberedelser og gjennomsnittlige fremføringer kan man fraskrive seg ansvaret og skyve det hele over på Gud. Og kanskje overivrige kristne også har brukt dette som unnskyldning for ord man har kastet ut i utide i debatter og diskusjoner. Om man tenker sånn, er det nesten som å tvinge Gud til å rydde opp etter seg.
Vi tror at bibelordene har en usynlig kraft i seg
Likevel tror vi at det er sant, vi som kaller oss kirke. Vi tror at vi lever av Guds ord. Og Guds ord er kanskje mye, men det er i alle fall ordene vi finner i Bibelen. Vi tror at bibelordene har en usynlig kraft i seg. Vi tror at de kan blomstre flere tiår etter at de ble sådd. Vi tror at de kan lirke opp låste hjerter og få knytte hender til å åpne seg. Vi tror at Guds ord kan sette i gang reaksjoner som skal folde seg ut i evigheten. Ingenting er forgjeves. Vi tror at dette kretsløpet fra himmelen til jorden og tilbake til himmelen igjen kan ta mennesker nådefullt med seg. Fra Gud, tilbake til Gud, skaperverkets avsender og adresse. Og Guds ord er strømmen som går gjennom det.
Selv om vi rett som det er forvalter Guds ord dårlig, at vi heller ofte sperrer veien for det, er Gud større enn våre prestasjoner. Med ord fra samme avsnitt: «Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker.» Når jeg har gjort så godt jeg kunne, og når jeg har kommet til kort, kan jeg falle til ro i at Guds ord er mer enn meg, det er før meg og etter meg, ja, at det er selve kretsløpet jeg lever i.
---
Jesaja 55,8-13
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.
---