Dette er andre gang i Jesu virke at han drar til Nasaret for å forkynne og bringe Guds rike. Siden mottakelsen hadde vært så dårlig sist – folk hadde blitt rasende, og ville styrte ham utfor en skrent som de skubbet ham mot (Luk 4,14-30) – kan vi lure på hvorfor han igjen vil dra dit. Var det kanskje kjærlighet til sine egne som drev ham tilbake?
Her hadde han i hvert fall vokst opp og bodd, sammen med det historikere anslår kan ha vært rundt 500 personer. I så små kår kjente man hverandre godt. Alle visste hvem Jesus var fra før: De hadde lekt med han som liten, visste at han hadde blitt tømrer og var uten noe særlig utdannelse, kjente hans familie, og alt de tenkte de trengte å vite for å avgjøre at han var ferdig utforsket – så han måtte ikke komme her å tro han var noe spesielt.
Likevel lar de seg forundre over det de hører, men er snar til å påpeke: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria». Avvisningen kan merkes allerede her. Det var vanlig å si sønn av faren, ikke moren, også om faren var død. Her sikter de nok til at Jesus muligens var en bastard – Maria hadde blitt gravid før ekteskapet med Josef. Andre steder ser man også tendenser til slikt sladder om Jesus (Joh 8,41).
Tydeligvis gjør kraften i både tro og vantro inntrykk på ham, for bare to ganger undrer Jesus seg over noens tro. I møte med den romerske offiseren: Hvor det var stor tro, der man skulle forventet liten (Matt 8,5-13). Og her i denne fortellingen: Hvor det var sterkt fravær av tro, der man skulle forventet mye. Uttalelsen til Natanael: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Joh 1,46) forteller kanskje noe om ryktet stedet hadde på seg.
Jesus har likevel ikke gitt opp sine egne, men denne gangen sikret han seg litt ekstra gjennom å ta med disippelflokken sin. Kan hende det var en god måte å kunne gi en håndsrekning, uten å risikere å bli dratt under selv eller bli kastet utfor en skrent? Den nødvendig avstand man noen ganger må ha, samtidig som man vil prøve å gi av det gode. Han prøvde, men passet på at han ikke mistet livet i forsøket – for livet sitt visste han var verdifullt og at han senere skulle gi både for dem og for oss alle.
---
Markus 6,1-6
Han gikk derfra og kom til hjemstedet sitt, og disiplene fulgte ham. Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt, blant sine slektninger og i sitt eget hus.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over vantroen deres. Så vandret han omkring fra landsby til landsby og underviste.
---