Fiskeren Torleif hadde lagt seg på lugaren sin i håp om noen timers hvile. Det ville være fire timer til noen kom for å vekke ham. Mens han ligger der for å sove, kommer han på noe han burde sjekket bak på båten. Han stiller seg der – ute av synsvinkel for noen andre – da trålen plutselig slippes ut. Tau snirkler seg rundt den ene leggen hans, slik at han dras uti. Han rekker knapt å rope. I stor hastighet synker trålen mot bunnen i Nordsjøen, og det er ingen som har fått med seg det som har hendt. Mannskapet tror Torleif sover, og det er flere timer til han skal vekkes.
Noen uker før denne jobbreisen har konen til Torleif blitt kristen. Hun er i ‘hundre’, og vil så gjerne at han også skal bli frelst. I disse synkende sekundene minnes han ordene som han flere ganger måtte gjenta for henne: «Jeg vil ikke ha noe det med å gjøre.»
Farten på hvor fort trålen dras nedover gir en minimal tid på å klare å komme seg løs, før det vil være for langt å svømme opp igjen. Torleif griper kniven og skjærer med alt han har rundt foten. Den løsner, og han klarer å svømme opp til overflaten igjen.
Han kommer hjem igjen til sin kone med en vanvittig opplevelse
Nå er båten for langt unna til at ropene høres, og det er alt for langt å svømme til land. Han har tid til å tenke – i vanntemperaturer på 5-15 grader er det vanlig å overleve imellom 45 min og 4 timer – og han begynner å be: «Om du redder meg nå, Herre, skal jeg gi livet mitt til deg.» Han sier det mange ganger: «Om du redder meg nå, Herre, skal jeg gi livet mitt til deg.»
Tiden går. Men ved en tilfeldighet blir det tidligere oppdaget at lugaren hans er tom. Mannskapet starter letingen ombord på båten og den snur tilbake i kjøreretningen den kom fra. Utrolig nok finner de Torleif. Han kommer hjem igjen til sin kone med en vanvittig opplevelse, som resulterer i at hans egne foreldre også begynner å tro.
Dette skjedde i 1967 i forbindelse med Karmøy-vekkelsen. 50 år senere, i 2017, skrev familien i dødsannonsen: «Torleif gikk hjem til Jesus i dag 80 år gammel.»
Etter denne hendelsen tenker jeg dagens bibeltekst beskriver ganske nøyaktig hva Torleif ville sagt, dersom vi setter inn «Trålen» som første ord i stedet for «De».
---
Salme 118,13-17
De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men Herren hjalp meg. Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
---