Ettertanke

Det store mysteriet

ANDAKT: Jeg har aldri vært tiltalt, men også jeg skal ifølge Bibelen møte Gud på dommens dag.

Denne teksten er slutten av kapitlet som har blitt kalt «Herrens lidende tjener». Her er det ikke mye å glede seg over, sånn helt i utgangspunktet. Det er mørkt og dystert og forferdelig. Likevel så er det jo dette troen vår bygger på: at Gud gjennom Jesus forsona verden med seg selv.

Jesaja levde lenge før Jesus ble født, men i dagene i påskeuken er det jo dette som skjer. Det forutsagte blir oppfylt. Vi kan finne mange frampek på Jesus i mange av de gammeltestamentlige tekstene, men denne profetien har vært en kjernetekst opp gjennom historien. Det er krevende å forholde seg til så mye ondskap, så mye lidelse for et uskyldig menneske.

Jeg har aldri stått tiltalt for noe, og håper jeg aldri blir det. Men jeg har i mange år vært meddommer i retten. Vi har en lov i dette landet. Brytes loven, er det fastsatt en straff. Den dømte må sone straffen. Etter endt soning skal den dømte tilbake til samfunnet. Straffen er sona, men det som er gjort, må flere bære følgene av, kanskje for resten av livet.

Jeg har aldri vært tiltalt, men også jeg skal ifølge Bibelen møte Gud på dommens dag. Da tenker jeg umiddelbart på den gamle Landstad-sangen: «Jeg står for Gud som allting vet, og slår mitt øye skamfullt ned. Jeg ser min synd at den er stor, i tanker, gjerninger og ord».

Uforståelig, men ufattelig godt å tro

Da hjelper det lite å jobbe som prest, for jeg er like fullt et menneske med en bagasje som jeg er mer eller mindre stolt av. Dagens bibelord er noe av det jeg kanskje strever mest med i min tro: at noen gjelder i mitt sted, for det er jo helt uforståelig.

Profetien sier: «Han tok på seg de manges synd og ble rammet istedenfor lovbrytere». Èn for alle. I en verden full av likes, prestasjonsjag og fortjeneste, så sier min tro at denne gaven kan jeg ikke fortjene meg til.

Jeg kan få den, takke for den, og dø i troen på at Jesus gjelder i mitt sted. Uforståelig, men ufattelig godt å tro at jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve!

---

Jesaja 53,11-12

Etter sin nød skal han se [lys], han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld. Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere.

---

Mer fra: Ettertanke