Hva er det som får mennesker til å forsake mest for andre her i livet? Hva får mennesker til å ofre alt, kanskje til og med livet?
Jeg tror det er kjærlighet. Vi kan gjøre mye for ære og stolthet, for makt, penger og berømmelse. Men vi gjør alt og enda mer for kjærlighet. Kjærligheten driver oss på en helt spesiell måte. Av kjærlighet gjør vi hva vi kan for å få et smil tilbake, for å oppleve godhet, ofre for en sak, for et land, eller noen vi er glad i.
Sånn er kjærligheten. Den er sterk, og villig til å ofre noe. Men kjærlighet er ingen garanti i dette livet, og vi har ingen løfter om verken et problemfritt liv eller en problemfri kjærlighet i verden. Og vi vet det godt! Vi kjenner på det. Vi greier ikke alltid å gjøre det gode mot hverandre som vi egentlig vil.
Hans kjærlighet er det som utholder alt, tror alt, håper alt, og tåler alt
Livet gjennom preges vi av egne og andre menneskers valg, handlinger, skuffelser, savn og forventninger til oss selv, livet og alt som ikke ble sånn som vi håpet. Vi opplever vel i grunn stadig vekk at kjærligheten vår ikke utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt, sånn som dagens tekst fortsetter med.
Vi som lever i 2025 lever, kanskje ubevisst, litt etter «What`s in it for me?» Hva er det å hente på mine bekjentskaper, de jeg omgås med… og vi kalkulerer. Gud gjør ikke det. Gud pøser på med uselvisk kjærlighet – ikke fordi vi fortjener det, men fordi vi fortjener det likevel – fordi vi er barn av den høyeste Gud. Hans kjærlighet er det som utholder alt, tror alt, håper alt, og tåler alt.
Den kjærligheten er det som gjør at vi kan leve og dø med tro og håp. I en tid med glorete, forskjønnede bilder på sosiale medier er det som om Gud denne dagen roper det ut til oss: «Jeg elsker deg med en uendelig kjærlighet fordi du fins, fordi du er deg. Vær her, i min kjærlighet, la deg elske, gjenopprettes, finne nytt mot og nytt håp».
---
1. Korinter 13,1-6
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, [kjærligheten] skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
---