I natt drømte jeg at jeg skulle forklare hva bønn var. Jeg husker ikke hvorfor eller hva jeg sa, bare at det handlet om bønn. Litt overraskende, egentlig, for jeg er ingen bønnekjempe. Kan dagens tekst handle om bønn? Kan bønn være en kamp mellom meg og Gud?
Hva kjempet Jakob for? Var det noe som måtte gjøres opp? Måtte kampen til, om han skulle kunne stå støtt i det som ventet ham senere i livet?
«Ikke følg en leder som ikke halter». Jeg forsto ikke ordene første gang jeg hørte dem, men skjønte siden at Jakob ble merket livet av slaget over hoften. Det gjorde ham halt.
Jakobs kamp med Gud var bønn på det inderligste. Men det er en rar historie!
Det er først etter noen kamper, kanskje både med Gud og deg selv, ja, kanskje med livet selv, at du vet mer om hva livet handler om. Det kan sette deg i stand til å ikke bare servere enkle svar på komplekse spørsmål, men heller lytte uten frykt for andres perspektiver, være en som ser nyanser, at paradoksene finnes, og at de kan være strevsomme å forholde seg til. Som også ser at Gud likevel vil velsigne. Ja, kanskje det til og med er kampen som er velsignelsen, fordi den fører oss videre, fremover, dypere. Både i relasjonen til Gud, til oss selv og til andre.
Minner fra barneskolen dukker opp. To gutter kom stadig i tottene på hverandre, og snart sto horden av medelever rundt. «Mere blod! Mere blod!» Det var ikke pent. Jeg, forsiktig som jeg var, kjente frykten, og syns fryktelig synd på særlig den minste av dem. Men han gav seg ikke, kjempet innbitt, helt til læreren greide å trenge seg igjennom den fryktelige mobben.
Var Jakob lik den minste av de to slåsskjempene, som nektet å gi seg mot ham som var sterkere og større? «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»
Jakobs kamp med Gud var smertefull. Men den var også ærlig, den var nær – og den var livsforvandlende. Jakobs kamp med Gud var bønn på det inderligste.
Men det er en rar historie! Sloss de? På ekte? Som i en fysisk kamp, der de begge ble skrubbet opp, blødde og fikk sand og støv i sårene? Jeg undres! Det er bønn, det også.
---
1.Mos 32, 24-30
Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
---