Under innspillingen av programmet Forræder fortalte Sverre Krogh fra en liten scene på et venterom, denne historien til oss deltagere. For meg var de minuttene det tok, det sterkeste fortellingsøyeblikket hele det året:
En ung jente fortalte: En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Jesus på en strand. Mens vi gikk der, kom mange hendelser fra livet mitt til syne som glimt på himmelen. I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. Men i de vanskelige tidene, når jeg hadde det tungt og vondt, var redd, fylt av sorg eller mismodig, da var det bare ett par fotavtrykk i bildet. Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Jesus: «Du lovte meg at hvis jeg fulgte deg ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg mest?»
Jesus svarte: «Mitt barn, jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene det bare var ett fotspor i sanden, det var når du ikke klarte å gå og jeg bar deg i armene mine.»
Gud med oss. Vi er ikke alene. Gud er med
Historien var fritt gjengitt etter et dikt 14 år gamle Mary Stevenson hadde skrevet. Sverre hadde hørt sin mor – Hanne Krogh – gjentatte ganger fortelle den. Historien er en god påminner om hva det er Immanuel betyr: Gud med oss. Vi er ikke alene. Gud er med.
Midt i en periode der det var akkurat det jeg trengte, sendte min mor meg det kjente verset fra Josva på melding: «Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1,9). Hvem av oss trenger ikke å bli påminnet det iblant?
Josva trengte tydeligvis å høre det flere ganger, for tidligere når Moses gir ansvaret videre til ham, sier han disse ordene: «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!» (5.Mos 31,8).
---
Jes 7,10-14
Herren talte igjen til Ahas og sa: «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.» Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
---