Jeg er så glad i Peter, denne steinen og klippen som verken er skarp eller hard.
Jeg vil gi livet mitt for deg, sier han. Og jeg tviler ikke på at han mener det, at han der og da tror det fullt ut. Han er ingen grubler, slik vi møter ham gjennom evangeliefortellingene. Peter er en impulsiv kar med store følelser, en som snakker før han tenker.
Vi trenger de som ikke kverner og tenker for mye. Vi trenger folk som lyser opp rommet med sin brennende entusiasme og et nesten naivt håp. Vi trenger folk som ikke er kalkulerende og beregnende, de blant oss som på ingen måte er egnet til å lage risikovurderinger, framskrivinger og sannsynlighetskalkyler. Vi trenger absolutt de nøkterne og beherskede også, det er ikke det, de som tenker langt fram, ellers hadde vi ikke hatt noen robust kirke i verden. Men jeg vet hvem jeg lettest blir glad i: De som tror med hjertet i hånda.
Hvis jeg noen gang kommer til himmelen, er det flere jeg håper jeg møter. Men høyt på lista står Peter
Og jeg finner en så stor nåde i at det er Peter, han som svikter så grunnleggende, som Jesus sier han vil bygge sin kirke på. Vår kirkes grunnstein er et skjørt, levende menneskehjerte.
Der Paulus i sine brev er retorisk kløktig, og i mine øyne kan framstå både arrogant og selvhevdende med sin hvis-alle-bare-var-som-meg-tone, er Peter en kristenhetens anti-helt. Han er langt unna noe ideal om en behersket og stoisk vismann med dyp selvinnsikt. Peter sier utrolig dumme ting, ordene hans er større enn fornuften, han svikter og han gråter. Og for alle oss som er litt impulsive, som tenker før vi snakker, som lett lar oss rive med, er Peter likevel et godt forbilde: Han får til å ta i mot nåden og tilgivelsen, han tørker tårene, reiser seg igjen, og går videre ut i verden med sitt skjøre, vesle hjerte og en naiv tro på at han skal få det til denne gangen.
Hvis jeg noen gang kommer til himmelen, er det flere jeg håper jeg møter. Men høyt på lista står Peter. Kanskje han møter oss helt nede ved porten. Nøklene har han selvfølgelig rotet vekk. Jeg ser ham for meg, god og rund, for Peter er ikke en som trener til triatlon og holder seg unna kanelboller. Han står der med åpne armer, gir oss universets varmeste bamseklem. Velkommen, kjære synder, sier Peter og smiler.
---
Johannes 13,36-38
Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.» Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
---