Å kjenne det i dypet av sjela at man er så glad i noen at man hadde gått i døden for dem, er den type kjærlighet som kan rive ned de høyeste murer, og rulle til side de største steiner. Det er en kjærlighet som gir livet en helt annen vei enn de på forhånd opptråkkede stiene. Men denne kjærligheten går ikke ikke stille i dørene. Den forstyrrer og roter det til.
Det finnes nok av folk som vil forklare kjærlighet ut i fra artens instinkter for overlevelse, eller de som snakker om hormoner og nevroner. Det må de bare gjøre, men jeg mistenker at dette behovet også springer ut i fra en frykt for det man ikke kan kontrollere og forstå. Og det er nok av folk som vil klassifisere og artsbestemme kjærlighet, som deler kjærligheten inn i kategoriene ren eller uren. Sånn holder vi mennesker på, vil vil rydde og ordne.
Vi har heller ingen oversikt over på hvilken måte kulturelle paradigmer påvirker hvordan vi selv fortolker våre følelser. Ingen av oss vet akkurat hvordan relasjonen mellom prinsen Jonatan og gjetergutten David var, annet enn at dette vennskapet var sterkt og brennende. Kanskje kjærligheten mellom dem var som et prisme med tusenvis av fasetter, slike de store bevegelsene i våre sjelsliv så ofte er. Uansett, tenker jeg, er dyp kjærlighet alltid en gave, uansett hvilken farge den har. Så lenge man forvalter den riktig, og våger å la den forandre oss, så lenge man lar den være kjærlighet, og ikke lar den forfalle til eiesyke eller grådighet. Så lenge vi tar den i mot med åpne hender og lar hendene forbli åpne.
Dyp kjærlighet er alltid en gave, uansett hvilken farge den har
Og i en tid hvor frykt og urolighet så lett kan få oss til å forveksle kjærlighet med behovet for trygghet og sikkerhet, og lysten til å plante høye hekker og bygge gjerder rundt våre små, vernede hus, er kanskje kjærligheten mellom Jonatan og David et godt eksempel på den motsatte bevegelsen. Den overskrider forventninger og fornuft, arv og linjer, den reduseres ikke til familiy values og roller. Den setter både den elskende og den som elsker fri til noe større, noe helt nytt. Kjærligheten gjør dem ikke fryktløse eller ikke blinde, men den gir dem en kraft større enn frykten, og øyne som ser hva som er viktigere enn makt, status, ro og orden. Det er slik kjærlighet som kan velte regimer, og la nye riker vokse fram.
---
1. Samuelsbok 20, 12-17
Der sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud, i morgen eller i overmorgen på denne tiden skal jeg ha funnet ut av hva min far har i sinne. Enten det da ser bra ut for deg eller ikke, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg uten at jeg varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far. Så lenge jeg lever, må du være trofast mot meg slik Herren er det. Og når jeg dør, må du aldri ta din trofasthet bort fra mitt hus! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden, måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men leve sammen med Davids hus! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!» Så bekreftet Jonatan enda en gang sin ed til David, for han holdt av ham; han hadde David like kjær som sitt eget liv.
---