Ettertanke

Vår rustning er menneskelighet

ANDAKT: Rustningen vi skal kle oss i, er kanskje ikke bare en av betong og stål, stein og is.

Over den lille planeten vår, flyr Gud vet hvor mange satellitter. Noen av dem hjelper oss å snakke med hverandre. Noen av dem hjelper oss å finne fram, og jeg kan ikke forstå hvordan prester før i tiden fant fram hos folk ved hjelp av veibeskrivelser av typen «…du bare kjører forbi den gule låven der Gulbrandsen hadde verksted til femognitti, hvis du kommer til den røde bua der Moen drev kiosk, har du kjørt for langt». Men mange av satelilttene er sinte øyne, noen er der for at folk skal gå seg vill, rote seg bort og ikke finne fram i mørket. Det er til å bli svimmel av. Går man ut en stjerneklar kveld, kan man se de små, raske lyspilene: Ondskapens åndehær i himmelrommet.

Stå da fast, skrev en gang denne ukjente forfatteren av Efeserbrevet. Kle dere i Guds fulle rustning!

Da jeg var yngre, så jeg for meg at denne rustningen var hardere enn det hardeste stål, rettferdighetens brynje laget av noen totalt ugjennomtrengelig. Sannhetens belte måtte være strammet så hardt at det gikk helt inn til beinet. Jeg så for meg at de som fikk til å kle seg i denne munduren, kunne stå som steinstøtter, uforandelige statuer i den aller verste storm.

Åndskampen i vår tid er helt reell. Det er en kamp mellom polarisering og samhold, mellom forenkling og kompleksitet. Det er en kamp mellom grådighet og raushet, nådeløshet og nåde, mellom dehumanisering og troen på hvert menneskes ukrenkelige verdi. En kamp mellom nestekjærlighet og hat.

Vår rustning er menneskelighet

Men rustningen vi skal kle oss i, er kanskje ikke bare en av betong og stål, stein og is. For Guds fulle rustning, som Gud selv kledde seg i den natta i Betlehem, var menneskelighet, sårbar hud, øyne som lette etter et varmt blikk å hvile i. Brynja var ei lita brystkasse rundt et bittelite hjerte. Ei lita hånd som grep etter ei annen hånd i mørket.

For selv de hardeste fjell, slipes ned. Er stormen sterk nok, kan steinstøtter velte. Rustningen er klokhet, ettertenksomhet og kunnskap. Den er raushet, nestekjærlighet, tilgivelse og toleranse. Den er humor, varm latter som får diktatorer til å skjelve. Men ingen kan le om beltet er altfor for stramt rundt livet. Vår rustning er menneskelighet.

---

Efeserne 6,10-17

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

---

Mer fra: Ettertanke