Vi er brått inne i skjærtorsdagens drama i dagens bibelord, litt på forskot. Jesus gir læresveinane sine brød og vin og seier «Ta imot og et! Dette er min kropp». Og han gjer det same med vinen: «Dette er mitt blod…». Læresveinane blir vitne til dette, og dei deltar i måltidet, også Judas, han som seinare same kveld skal svikta så det syng.
Måltidet skjærtorsdag er for meg den sterkaste augneblinken i Det nye testamentet (kanskje bortsett frå den tomme grava, då). Det er noko med alle dei menneskelege kjenslene som må ha vore i det rommet der dette skjedde. Kanskje såg dei bakover på det dei hadde delt, kanskje såg dei framover på det som skulle skje. Kanskje var dei redde, kanskje fylt av kjærleik, urolege eller håpefulle.
Eg tenker ofte på korleis det må ha vore å vera så tett på Jesus. Det er så lett for oss å tenka at læresveinane var heldige. Det må ha vore lett å tru, dei såg jo og var vitne til alt Jesus gjorde. Men så var det kanskje ikkje heilt slik. Distanse i tid hjelper oss ofte til å forstå ting. For læresveinane var det nok både kaos og kjærleik. I dette måltidet kjem Jesus med ein slags håpefull lovnad eller ein proklamasjon, og den er veldig sterk: «Heretter skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet før den dagen eg drikk henne ny saman med dykk i riket til Far min».
Det må ha vore lett å tru, dei såg jo og var vitne til alt Jesus gjorde. Men så var det kanskje ikkje heilt slik
Eg les denne lovnaden i lys av Jesu død og oppstode. Læresveinane høyrde det kanskje berre som ein avskjed? For kor lett var det å sitja rundt det bordet og sjå for seg at Jesus skulle døy og faktisk stå opp att? Eg trur, trass alt, at det er lettare å tru 2000 år seinare. Vi står i ei lang rekke av kristne søsken som har gått framom oss, ei lang rekke av bøner, ord, formuleringar, salmar, songar, vitnemål, oppmuntringar og erfaringar som vi lener oss til, og som i alle fall for meg, utgjer ein viktig plattform.
«No man is an island», ikkje noko menneske er ei øy, sa den britiske diktaren John Donne i 1624. Vi høyrer også saman med nokon, nemleg med kvarandre og med den krossfeste og oppstadne Jesus Kristus. Kvar søndag kan vi få ta del i det heilage måltidet, nattverden, og fellesskapet som gir oss styrke, kraft, mot og frimod til å leva vårt liv i tru, tillit og teneste, og med blikket festa på den dagen vi skal stå opp til det nye livet med Jesus Kristus.
---
Matteus 26,26-29
Medan dei heldt måltid, tok Jesus eit brød, takka og braut det, gav det til læresveinane og sa: «Ta imot og et! Dette er min kropp.» Og han tok eit beger, takka, gav dei og sa: «Drikk alle av det! Dette er mitt blod, paktblodet, som blir utrent for mange så syndene blir tilgjevne. Eg seier dykk: Heretter skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet før den dagen eg drikk henne ny saman med dykk i riket til Far min.»
---