«Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Sukk.
Her hadde fariseerne og overprestene og hele Rådet lagt sine skumle planer. De hadde dømt Jesus til døden in absentia og utstedt ordre om at den som fikk vite hvor denne folkeforføreren oppholdt seg, skulle melde fra, så de kunne gripe ham. Les om det i Johannes 11,45–57.
Men nyttet det? Folket fulgte hjertet og lengselen. Da de fikk vite at Jesus var på vei fra Betania til Jerusalem, strømmet de oppover Oljeberget for å møte mirakelmannen som nylig hadde vakt Lasarus opp fra de døde.
«All verden løper etter ham», sukket fariseerne. Kanskje tok de litt hardt i, skuffet som de var. Men det var i alle fall folk fra hele landet, og sikkert noen utlendinger også. De religiøse festene i Jerusalem tiltrakk seg både søkende og skuelystne fra de fleste landene omkring.
Og nå, to tusen år etter, er virkelig all verden satt i bevegelse
Rett etter dagens bibelavsnitt dukker for eksempel noen grekere opp. De vil så gjerne se Jesus! Og det var da mesteren erklærte at når han ble løftet opp fra jorden – på korset? ved himmelfarten? degge deler? – ville han dra alle til seg. All verden, altså.
Kort etter korsfestelsen møtte den oppstandne Jesus disiplene sine og ga dem en befaling. Da Johannesevangeliet ble skrevet, hadde allerede to generasjoner disipler gjort som mesteren sa. De hadde gått ut i all verden og fortalt så enda flere hadde fått møte Jesus. Og kanskje la evangelisten bevisst ordene «all verden» i fariseernes munn, slik at de også – som øverstepresten noen dager før (Joh 11,51) – talte profetisk uten å vite det.
Det fariseerne fortørnet måtte innse den dagen Jesus red inn i Jerusalem, var jo bare blitt mer og mer tydelig med årene. Og nå, to tusen år etter, er virkelig all verden satt i bevegelse. Over hele kloden drar Jesu disipler på kryss og tvers og bærer budskapet med seg.
Så der ser dere. Det nytter.
Snart løper all verden etter ham.
---
Johannes 12,14–19
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
---