Treåringen satt på baderomsgulvet og sleit med den gjenstridige strømpebuksa. Morfar ville gjerne hjelpe, men ble bryskt avvist: «Jeg klarer helt selv!» Ikke bare selv. Helt selv.
Simon Peter satt til bords med mesteren og disiplene. Det var den kvelden Jesus vasket disiplenes føtter, men da han kom til flokkens brushode, ble han bryskt avvist: «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine!» Ikke bare aldri. Aldri i evighet.
Men så var det jo både merkelig og uhørt det Jesus gjorde mens han og de tolv var samlet til påskemåltid: «Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet.»
Tolv par svette manneføtter fulle av støv og skitt. Sånt ville Jesus ta i! Drittarbeid som passet for slaver, ikke for en rabbi. Men Jesus skjønte at disiplene lite skjønte – og ga dem en forklaring: «Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»
Sitter du med føttene i et vaskevannsfat, må du sitte stille
Han ga dem og oss et forbilde. Tjen hverandre, gjør godt mot andre, vær ikke redd for de verste jobbene! Og Jesus ikke bare utfordrer, han utruster også. «Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). Før de kunne gå i gang, hadde han stelt med dem.
Også det måtte ha sin tid og ta sin tid. Sitter du med føttene i et vaskevannsfat, må du sitte stille. Du kommer ingen steder før fotpleien er over. Først da kan du – billedlig eller bokstavelig talt – helle vann i et fat og gi deg til å pleie andre.
«Hvis jeg ikke vasker deg, har du ikke del i meg», svarte Jesus da Peter nektet. Vi får del i ham. Da kan vi ta del i andres og hverandres liv. Og er ikke dette den dype dynamikken i nattverden også? Den som ble innstiftet der ved bordet, samme kveld.
---
Johannes 13,4–15
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste. De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var gått ut fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.» Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Slaven er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
---