Døden tapte. Livet vant! Kvinnene som gikk med tunge skritt til graven, er ikke på sørgevei lenger. De løper, beina er lette, de går ikke mot død og grav lenger – de går mot lyset, mot livet, og de bærer med seg livets beskjed. De er redde, men jublende glade. De har møtt Jesus, levende! «Vær hilset», sa den oppståtte.
Nå skal de gi verdens beste beskjed videre; at redde disipler, som hadde svikta så veldig, også skal få møte den levende Jesus. Men det er flere som løper denne dagen. Vaktmannskapet, kanskje de mest betrodde, de som virkelig var noe å satse på, som hadde fått den store, betrodde jobben å vokte graven til oppvigleren, undergjøreren, gudsbespotteren – han hadde sagt så mye rart, blant annet at han skulle stå opp, men det gjør jo ingen. Likevel, for å forhindre at hans medsammensvorne skulle finne på noe, så er vaktstyrken tilkalt, og nå er denne vaktstyrken i skikkelig villrede.
Jeg tror fordi noen fortalte videre engang, og det jeg hørte skapte tillit og overbevisning
De har feila på jobb, på post. De var utplassert for nettopp å stoppe eventuelle rykter og holde den døde inne i graven. Seglet var til og med tatt i bruk for at disiplene ikke skulle kunne gjøre gravrøveri. Men disse vaktene ser det samme som andre; der kroppen hadde ligget, der ligger bare svøpet igjen. Ansiktsduken ligger rullet sammen på et sted for seg selv, og graven er tom. Det er ingen død Jesus i graven, og hva nå?
Overprestene og de eldste kjøper en fortelling: Han sto ikke opp, det var bare disiplene som fant på. De lager en forklaring, et rykte, et forsøk på å motbevise den tomme graven og en levende Jesus. Det som hadde hendt var umulig å tro på, og vaktstyrken må presentere den fortellingen de var der for å unngå. Men den oppstandne Jesus lot seg ikke stoppe. Flere så han, og de som tvilte, fikk ikke bare tro, men en overbevisning. Det snakkes også i 2025… kan det være sant? Jeg tror. Jeg tror fordi noen fortalte videre engang, og det jeg hørte skapte tillit og overbevisning. Jeg tror selv om jeg ikke har sett Jesus i person. Jeg tror, tror du?
---
Matteus 28,11-15
Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.
---