Historien om Paulus er litt av en historie! Saulus som gjorde alt som sto i sin makt for å få tatt de kristne, sette dem i fengsel, og ta livet av dem om han så det som nødvendig. Så fikk han selv et møte med Jesus Kristus. Det var verken forventa eller ønska, virker det som, men det ble et sterkt møte som endra både navn og liv. Paulus ble en stor misjonær, han brukte resten av livet sitt til å vitne om Jesus. Det var ingenting som stoppa han, og han var fast bestemt på at ingen skulle ta verken motet eller frimodigheten fra han.
«Jeg takker ham som gjorde meg sterk», skriver Paulus i sitt brev til Timoteus. Han trengte å være sterk, Paulus. Hans radikale og livsforvandlende møte med Jesus gjorde at han aldri så seg tilbake. På grunn av det måtte han tåle mye motgang. Han ble hengt ut på både torg og i byene, og han satt gjentatte ganger i fengsel. Han trengte styrke for å orke, for å holde ut – men; han så seg ikke tilbake. Han visste hvem han var, og han visste hvem han hadde blitt, og dette han hadde fått, kunnet han ikke holde for seg selv. Flere måtte høre, flere måtte oppleve.
Jeg er heller ikke verdens beste menneske, men jeg tror at jeg har verdens beste budskap å gi videre.
På tross av fengsel, lidelse og mange stengte dører, så skriver han her et takkebrev. Han takker for at også han får være med - ikke på grunn av, men på tross av.
Jeg har ikke Paulus sin bakgrunn, men jeg kjenner meg igjen i den gamle misjonssalmen: «Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet. Takk at jeg også fikk ditt kall, og skal få være med».
Jeg er takknemlig for at jeg som barn fikk høre fortellingene om Jesus, Gud i verden. Jeg satt der på søndagsskolen og hørte om han som vil ha alle alltid, og lille Kristina ville ha det jeg hørte: en Frelser i livet, et håp om at når jeg ikke skal være her, så skal jeg være helt overgitt i Gud hender, og en himmel over livet. Jeg er takknemlig for at også jeg skal få lov å være med å gi det videre. Jeg er heller ikke verdens beste menneske, men jeg tror at jeg har verdens beste budskap å gi videre. Av Guds nåde, til Guds ære.
---
1. Timoteus 1,12-17
Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
---