Kardinal Jorge Mario Bergoglio ble kalt «de fattiges kardinal» i Argentina. I 2013 ble han valgt til Kirkens 266. pave siden apostelen Peter, og som den første paven i historien tok han navnet Frans – etter St. Frans av Assisi, fredens mann og de fattiges venn.
Pave Frans (1936-2025) har fortalt hvordan kardinal Claudio Hummes inspirerte ham: «Da stemmene nådde to tredjedeler, kom den vanlige applausen. Han ga meg en klem og et kyss og sa: ‘Glem ikke de fattige!’ Ordene festet seg hos meg: de fattige, de fattige. Straks tenkte jeg på Frans av Assisi ... Å, hvor jeg skulle ønske en kirke som er fattig og for de fattige!»
Var det ikke akkurat slik det ble? Det ville ikke forundre meg om pave Frans i ettertiden får kallenavnet «de fattiges pave». Men han var ikke bare pave for de fattige. Han var også akkurat den paven de rike trengte.
Noe av det jeg likte aller best ved pave Frans, var den tydelige og vedvarende advarselen hans mot materialismen. Han så på den som en av troens største trusler i vår tid. Materialismen lover oss frihet, men gjør oss til fanger. Penger er en god tjener, men en elendig Herre.
Noe av det jeg likte aller best ved pave Frans, var den tydelige og vedvarende advarselen hans mot materialismen
Pave Frans advarte: «Hvis penger og materielle ting blir sentrum i våre liv, fanger de oss og gjør oss til slaver.» «Det er ikke nok å si at vi er kristne. Vi må leve troen, ikke bare med våre ord, men med våre handlinger.» «Du ber for de sultne. Så gir du dem mat. Det er slik bønn fungerer.» En ekte tro, sa han, «bærer alltid i seg et dypt ønske om å forandre verden.»
«Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet!» (Amos 8,4) Gud ser alltid dem som blir tråkket på. Hjertet hans slår for de hjelpeløse, for de små, for de som blir glemt av andre.
Når Gud advarer så sterkt som han gjør gjennom profeten Amos, er det fordi han elsker. Her møter vi kjærlighetens brennende alvor – født av Guds dype nød når de sterke sviker de svake: «Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort.» (Amos 8,7)
Pave Frans utfordrer oss: «Ta vare på de svakere blant våre brødre og søstre … de eldre, de syke, de sultne, de hjemløse og de fremmede, for det er på dette vi skal bli dømt.» Når vi møter dem, møter vi Jesus selv, fremhever han: «I de fattige og utstøtte ser vi Kristi ansikt; ved å elske og tjene de fattige, elsker og tjener vi Kristus.»
Guds hjerte for de hjelpeløse slår fortsatt like trofast og sterkt. Han glemmer dem aldri. Og han velsigner dem som heller ikke gjør det.
---
Amos 8,4-7
Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: «Når er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!» Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort!
---