Det er overskyet og regn i lufta ved Tyrifjorden. På fergeleiet samles en rekke pårørende etter terroren på Utøya. De klemmer hverandre, veksler noen ord og ler før de går over i MS Thorbjørn som tar dem over fjorden.
På Utøya har de vært mange ganger før. Nå skal dugnadsgjengen legge steinene ved det som skal bli et fast minnested på øya.
– Det er ikke lenger like vanskelig å gå av fergen, sier Roy Schjetne, som mistet sønnen Fredrik ved pumpehuset for fire år siden.
Han har fått selskap av AUF-leder Mani Hussaini. I august får Hussaini følge av resten av ungdomspartiet. Da skal AUF arrangere sommerleir på Utøya for første gang siden terroren for fire år siden.
– Jeg gleder meg. Det er viktig å videreføre det ungdommelige engasjementet på øya. Vi tar et forsiktig førstesteg. Derfor har vi gjort leiren kortere, sier Hussaini.
Han er opptatt av at sommerleiren er full av tradisjoner.
– Statsministre fra Ap er blitt stilt til veggs med spørsmål og krav. Folk har funnet kjærligheten og fått venner for livet. Utøya har vært et sted der ungdommelig engasjement har blomstret til det fulle, sier han.
LES KOMMENTAR: Kunnskap er veien videre
Skal ikke glemme
Etter 22. juli har AUF bestemt at øya også skal være et sted for «å minnes» og «å lære», ved siden av engasjement og politisk debatt.
Minnesmerket består av en plass formet som en sirkel på nordsiden av øya. Her vil det være steder å sitte, og det er satt ut planter som tiltrekker seg sommerfugler. En stålring halvannen meter over bakken har navn og alder på de 69 som ble drept på øya.
– Dette blir et fint sted for å minnes de kameratene vi mistet her ute, sier Hussaini.
Han mener symbolikken er sterk.
– Jeg ser på det som en evighetsring. Folkene vi mistet, lever videre med oss. De er en del av øyas historie. Vi vil bruke øya til på lære om de idealene som ble angrepet. Vi skal aldri bli utsatt for noe slikt igjen, sier han.
LES OGSÅ: 10 AUFere som skal på Utøya i år
Fører arven videre
Allerede i 2012 tok AUF til orde for å starte gjenoppbygging med sikte på å arrangere leir igjen. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli ønsket mer tid.
– De fleste ønsket utsettelse, og det fikk vi. De berørte har ulike behov og meninger. Men jeg tror de aller fleste har forsonet seg med at det skal arrangeres leir igjen, sier leder av støttegruppen, Lisbeth Kristine Røyneland.
Hun mener det hadde vært ille om øya bare hadde ligget brakk.
– Politisk engasjerte ungdommer kan videreføre det som ble forsøkt ødelagt for alltid, sier hun.
Følg oss på Facebook og Twitter!
På Utøya henter Trond Blattmann, tidligere leder av støttegruppen, neste stein.
– Det er sterkt å være her, sier han.
Sammen med kona Mette Jakobsen Blattmann har han kommet ens ærend fra Kristiansand for å hjelpe til på dugnaden. De mistet sønnen Torjus.
– Det gir en god følelse å hjelpe til. Vi skal vel tilbake hit på markeringen 22. juli i år, sier hun.
Dugnadskollega Kolbein Fridtun forteller hvordan de pårørende lette etter et egnet sted for ettertanke.
De gikk rundt hele øya for å finne et egnet minnested. Ønsket var at flere kriterier skulle oppfylles: Ingen skulle være drept der, og stedet måtte heller ikke være i nærheten av hvor Anders Behring Breivik ble pågrepet.
– Vi var ikke helt fornøyde noen av oss, men jeg foreslo at vi skulle gå opp på kanten her, sier Fridtun og peker på en liten høyde foran seg.
– Det var noe som slo meg at bak der kunne det være en flott plass. Da vi kom opp på kanten ble vi stående og se utover. Plutselig var alle enige: Dette var den rette plassen.
LES OGSÅ: – Forsoning er individuelt
Kulehull
I tillegg til minnestedet er det er også bygget et nytt samlingssted. Daglig leder av Utøya, Jørgen Watne Frydnes, viser vei i spisesalen.
– Her er det høyt under taket, sier han og peker opp.
– Det er både symbolsk og praktisk. Her skal det være stor takhøyde for ulike meninger. Men vi har heller ikke noe ventilasjonsanlegg, så det er selve høyden i rommet som sørger for at vi kan ha lange samlinger uten at det blir dårlig luft, sier Frydnes.
I tillegg har Utøya fått nytt kjøkken, spisesal og møterom. Peisestue og et mindre bibliotek er også på plass.
Deler av det gamle kafébygget, der 13 ungdommer mistet livet, blir derimot stående. Kulehull i veggene sørger for at dette er et av få steder på Utøya hvor det er fysiske merker etter terroren. Bygget skulle opprinnelig rives, men AUF snudde etter flere kritiske innvendinger.
Bygget skal bli bevart på innsiden av et nytt bygg, som ikke vil stå ferdig denne sommeren. Huset vil bli kalt «hegnhuset», fordi det vil hegne om minnene til de 69 menneskene som ble drept på øya. Det vil være bilder og navn på de avdøde i huset, og 69 søyler vil bære taket.
LES OGSÅ: Etterlatte: 22. juli-senteret sårt, men fint
Eventyrplass igjen
Ved minnestedet tar Roy Schjetne en pause fra steinbæringen. Dugnadsgjengen har møtt hverandre ved flere anledninger. Blant annet på de årlige markeringene for 22. juli.
– Vi er blitt godt kjent, og det er veldig givende å være her sammen med de andre, sier han.
Han var ofte på Utøya i ungdomstiden.
– Det er godt å være her. Det var en eventyrplass for meg da jeg var ung, og det var det også for sønnen vår. Jeg tror øya vil bli det også for framtidens AUF-ere, sier han.
– Hvordan tror du den første leiren blir, har folk lyst til å reise?
– Ja, det er jeg helt overbevist om. Men jeg er ikke sikker på om det kommer så mange fra selve 22. juli-generasjonen. Dette er ungdommer som gjerne er ferdig i AUF. Sønnen vår Fredrik ville vært 22 år. Da er man gjerne på vei over i moderpartiet og andre faser av livet, sier han og fortsetter:
– Men yngstemannen min har vært tydelig på at han vil på leir når han blir eldre.
Schjetne tror overnattingen blir ekstra tøff for leirdeltagerne.
– Det er veldig få som har ligget i telt her etter 22. juli. Hvis det ikke er for at jeg hater telt, er det noe jeg kunne tenkt meg, sier han.
LES OGSÅ: Ole Christian Kvarmes preken, 22.juli 2015: Fredstanker, fremtid og håp
