Seier vi at Bibelens ord er irrelevante for område så vesentlege som truskap, sex og samliv, endar vi fort opp med eit konturlaust sett «kristne verdiar» og ein Gud som er fjernt frå oss både i smått og stort.
Skeivt Kristent Nettverk ble kritisert for å lage liste over «trygge» kirker for skeive, uten kriterier. Nå har de innført noen enkle retningslinjer.
Drive-in dåp, dyppenattverd og dyre slagord på busshaldeplassen. Vi stolar ikkje på at det folkekyrkja har, er verdt å setja seg ned for.
Skeivt Kristent Nettverk lager lister over «trygge kirker» for homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og skeive. Det får flere til å reagerer, blant andre lektor og skribent Sofie Braut. – Det skaper en A- og B-lagstenkning, mener Braut.
Kvifor aksepterer vi, i eit kunnskapssamfunn som vårt, så mange kunnskapshol knytt til kristen tru? Kanskje kunne vi trengt ein Magnus Takvam for trusdebattar.
Det kokar når merkelappar, slik som «konservativ» og «liberal» vert nytta.
Er det håp om frelse for alle? Vel, Bibelen viser oss at Jesu soningsdød og seier over døden hadde verdensvide, grenseløse, ja, kosmiske dimensjoner.
Sofie Braut etterlyser «det gode kartet og den ruta som fører fram». Det blir vanskelig når det handler om frelse for dem som ikke har funnet veien
Nordhaugs framstilling av vegen til frelse er litt som om Turistforeininga i staden for eit ordentleg kart gir meg eit handteikna kart som ein fjellvant har skissa opp fritt etter minnet.
Etter å ha lese Gunhild Maria Hugdals bokmelding av Espen Ottosens bok, sit eg att med ei kjensle av at ho berre brukar spalteplassen som eit utgangspunkt for å formidla eigne kjepphestar.
Braut behersker den nedlatende tonen hun anklager Tor Håkon Eiken for å ha, svært godt selv. Men hun har litt rett. Vi kunne gått en runde til med teksten.
Dersom artikkelen er representativ, må SKN ta tak i eigne fordommar. Det hjelper ikkje om ein har vore undertrykt eller er nyetablert, skriv Sofie Braut i dette svaret til Skeivt Kristent Nettverk.
